Aftenposten
- 船主協会の船舶抵当融資機関、 資本金800万で発足へ。
- それさえもしない!
- 問われていること。
1926年9月29日付アフテンポステンは、資金の処分や協会の活動と組織、新たな船舶抵当融資機関をめぐる船主たちの論争と、船員の寡婦への援助問題を伝えた。社説は、アーケルの学校施設の利用や、施設・住宅の建設と雇用への責任をめぐり、労働者政党の指導部を攻撃した。教区牧師マルクス・イェッシングは、来たる禁酒法の国民投票について、賛成派と反対派は酒におぼれない国民という目標を共有しながら、その手段で対立していると論じた。
翻訳
船主協会の船舶抵当融資機関、資本金800万で発足へ。
[?] 船主協会の船舶抵当融資機関が、資本金800万で発足する。
年の変わり目ごろに業務を開始する予定だ。
船主協会の総会では、内部問題をめぐって活発な議論が交わされた。
ノルウェー船主協会は昨日午後、総会を続行し、決算と事業報告を審議した。その際、内部問題についてかなり激しい論争となった。決算は66対34で承認された。反対した34票は、いわゆる「百万ポンド」の処分に同意していないことを示すためのものだった。反対者は、この金は各社に分配すべきだと主張している。この件では訴訟が起こされている。さらに、船主協会の活動と組織、および前回の総会で船主クリストフェル・オルセンが提起した批判を受けて行われた調査について、1時間にわたる議論があった。クリストフェル・オルセン氏は改めて批判を述べ、国際海運会議への参加、とりわけジュネーヴの事務局を強く批判した。船主グンナル・クヌーセンは、クリストフェル・オルセンの批判を受けて総会が何らかの措置を取る必要はない、との動議を提出した。このような動議が適切かどうかについて多少の議論があり、この問題は各地区に回して意見を求めるべきだとの主張も出た後、採決に付された。反対派が棄権するなか、59票が賛成した。この59票が代表する船舶の総トン数は914,000トンだった。反対派からは、中央理事会に対する不信任動議を引き起こす意図はなかったことが強調された。
船員基金――寡婦にも給付を?
船員基金の報告を審議する際、グンナル・クヌーセンは、船員の寡婦、とりわけ子どもを抱えて残された人々にも援助を受けられるようにできないか、という問題を提起した。昨年は援助の申請が1,500件、これに加えて寡婦からの申請が70件寄せられたとの説明があった。レームクール国務大臣と会長は、この問題は中央理事会ですでに取り上げられており、ブエノスアイレスの船員宿泊施設のために確保した資金から支出して、この要望に応える考えだったと述べた。ただし、その資金は引き出しが制限された預金となっているため、まだ使用できなかった。
船舶抵当融資機関。
ご記憶のとおり、戦争保険の残余剰余金の処分をめぐる審議は、妥協案の採択によって決着した。この案では船舶抵当融資機関を設立し、その株式資本を、戦争保険に払い込んだ保険料に応じて各船会社に配分する。準備作業は、船主のパウスト、オドフェル、ホルタ、ダール・ハンセン、ヴランゲルからなる委員会に委ねられている。この委――(2面に続く)。[?]
それさえもしない!
41 カール・ヨハン通り 41
それさえもしない!
共産主義者たちは――トランメル派もモスクワ派も――アーケルの自治体議会が、小学校の施設を政治団体や政治クラブに貸し出してはならないと決めたことに激怒している。もちろん、この決定はすべての政党の団体に適用される。
学校の仕事と役割を理解する者なら、誰でもこれを是認するだろう。
「労働者政党」の指導部は、自分たちにはとりわけ施設が必要で、夜間学校や講習にも使うのだと言う。
ならば問わねばならない。
いったいなぜ、その必要を満たす建物を自分たちで建てなかったのか。
共産主義政党の指導部は、オスロ市に怒りをぶつけている。市が過去14年間に住宅建設のために1億8,460万クローネを計上してきた末に、今やその支出を縮小せざるを得ないと判断しているからだ。
市も納税者も、このような状態を続ける余力はない。
共産主義政党の指導部には、すでにこう問いかけられている。
党の金庫に流れ込む巨額の資金の相当部分を、なぜ建設事業に使わないのか。例えばデンマークでは、労働者の団体がそれを大規模に行っているではないか。
それは建設業の失業対策にも大いに役立つはずだ。
共産主義政党の指導部が、管理する巨額の資金を失業に対する実際的な対策に一切使わないよう、どれほど念入りに気を配っているか。そのことは、アーケルのような大きな自治体で、自分たちの組織のために建物を建てるのに必要な金さえ出そうとしなかった事実が、十分に物語っている。自分たちがあれほど必要だと言う集会や夜間学校、講習のための施設なのに、である。
つまり、それさえもしない。
その代わりに、小学校の施設へ借り手として無理やり入り込もうとする。
失業を前にして、百万単位の資金を管理する共産主義政党の指導部は、財政的に過重な負担を負う自治体と納税者に要求を突きつけ、大言壮語と扇動に終始するつもりなのだ。
指導部がそれぞれの党から集める巨額の資金は、他のどの国にも例を見ないほど度を越して失業を助長するストライキを支えるため、そして党組織の職員を養うためにのみ使われることになっている。旅費、日当、その他もろもろのために、である。
党員のためにアーケルに自前の集会所を建てるという、比較的小さく、手近な事業でさえ、同時に失業中の建設労働者の一部に仕事を与えられたはずなのに、それさえも退けられた。
それさえもしない。[?]
問われていること。
[?] 問われていること。
教区牧師マルクス・イェッシング著。
I.
来たる禁酒法の国民投票で実際に問われるのは、蒸留酒を手にできるようになるのか、それとも禁じられるのか、その一点だけのように見えるかもしれない。少なくとも、禁酒法に反対する私たちにとって、問われているのはまったくそのことではない。おそらく禁酒法支持者にとっても、そうではあるまい。実情はおそらくこうだろう。蒸留酒そのものを目当てとする人々は、両陣営に分かれている。一方は禁酒法支持者の側に立つ。彼らは何としても酒、すなわち蒸留酒を手に入れようとし、禁酒法から個人的な利益を得ている。他方は禁酒法反対者の側に立つ。彼らは合法的に蒸留酒を手に入れたいのである。
しかし、真剣な思いで禁酒法に反対している私たちにとって、蒸留酒があるかないかということ自体は、いささかも問題ではない。問われているのは、まったく別の、はるかに大きな事柄なのだ。
禁酒法支持者は何を望むのか。酒におぼれない国民だ。
私たち反対派は何を望むのか。酒におぼれない国民だ。
では、何が私たちを分けるのか。目標ではなく、手段である。
私たちは皆、酒におぼれない国民を望んでいる。それは、わがノルウェーの国民が、強い国民であってほしいからだ。健やかな国民、身体の感覚が澄み、精神の目が曇らない国民、勤勉な国民、平和を愛する国民、精神的に自由な国民であってほしいからだ。欲望や欲求の奴隷ではなく、自由のうちに [?] ―――
解説
保険剰余金を海運業共通の融資資金へ
新機関の構想は、各社の拠出を認めながら、海運業共通の融資のために資金を確保する道を示していた。記事が伝える妥協案では、戦争保険に払い込んだ保険料に応じて株式を配分することになっていた。保険協会の歴史資料によれば、最終的には残余剰余金1,650万クローネのうち1,330万クローネが、Norges Skibshypotek ASの株式と無記名債券として分配された。この経緯は、新機関の設立にかかっていた利害を理解する助けになる。記事は別に「百万ポンド」をめぐり、反対者が各社への分配を求め、すでに訴訟も起きていたと伝えているが、その金額を新機関の資本金と同一視してはいない。採決にも異なる反対の形が表れた。決算には34票が反対した一方、オルセンの批判を受けて措置を取らないとする動議では、反対派は棄権した。不信任を引き起こす意図はないとの明言からは、中央理事会への信任を正式に撤回せずに、財務と組織運営の判断を争おうとする姿勢が読み取れる。
学校施設、住宅費、分裂した労働運動
社説は、アーケルでの学校施設の政治利用制限と、オスロでの住宅支出削減という、記事が伝える二つの自治体の争点を結びつけ、費用を誰が負担すべきかを論じている。自治体による住宅投資には、すでに大きな蓄積があった。オスロ市文書館の資料によれば、1911~1920年には、市営および市の支援による住宅建設に7,500万クローネが計上された。社説の「14年間で1億8,460万」は対象期間の異なる数字であり、納税者の負担が重すぎるという主張に用いられている。政党の呼び方にも論旨が込められている。労働党は1923年にコミンテルンと決別し、それを受けてノルウェー共産党が結成されたが、労働党もなお自らを革命的政党と位置づけていた。したがって、トランメル派とモスクワ派をともに「共産主義者」と呼ぶのは、別々の政治組織を一括りにする表現だった。自前の集会所を建てよという要求は、教育や集会の場所の確保を、政党が自ら資金を賄う姿勢と失業に対する責任を問う問題へと転じている。
牧師が区別した節酒の目標と禁酒法
議会記録では、1926年の国民投票の争点は、現行の蒸留酒禁止を維持すべきかどうかとされている。イェッシングの論説は、この法制度上の選択と、酒におぼれないという道徳的目標を切り分けた。この一節で彼は、禁酒法支持者と同じ目標を掲げ、酒におぼれないことを身体の健康、勤労、平和、精神の自由と結びつけている。目標と手段を区別することで、酩酊を肯定せずに法律に反対する立場を示したのである。また、酒を求める人々の一部が禁酒法から利益を得ているという指摘は、禁酒法を支持することと節酒を目指すことを同一視する見方にも異議を唱えている。聖職者の意見も分かれていた。その後の運動期間中、10月には、61人の聖職者が署名した禁酒法反対の声明に応じ、支持側の声明に177人の署名が集まった。これらの声明は聖職者間に広く対立があったことを示すが、共通の目標と精神の自由を結びつける、この一節の具体的な論理はイェッシング自身のものである。
原文
Rederforbundets skibshypotekinstitut startes med 8 millioner i kapital.
[?] Rederforbundets skibshypotekinstitut startes med 8 millioner i kapital. Det vil træ i virksomhet omkring aarsskiftet. Livlig debat om indre anliggender paa rederforbundets generalmøte. Norges Rederforbund fortsatte sit generalmøte igaar eftermiddag med behandling av regnskap og beretning. Det kom herunder til en ganske varm diskussion om indre anliggender. Regnskapet blev vedtat med 66 mot 34 stemmer. De 34 stemte imot for at tilkjendegi, at de ikke var enig i disponeringen av den saakaldte» pund-million «. De hævder, at den skal utdeles til selskapene. Der er anlagt proces i den anledning. Videre knyttet der sig en timelang debat til spørsmaalet om Rederforbundets virksomhet og organisation, og den utredning, som var foretat i anledning av en kritik, som blev reist paa forrige generalmøte av skibsreder Kristofer Olsen. Hr. Kristofer Olsen gjentok sin kritik og kritiserte herunder sterkt deltagelsen i de internationale sjøfartskonferanser og særlig byraaet i Genf. Skibsreder Gunnar Knudsen fremsatte forslag om, at Kristofer Olsens kritik ikke gir anledning til nogen forføining fra generalmøtets side. Efter endel debat om betimeligheten av et saadant forslag, idet det blev hævdet, at spørsmaalet burde sendes rundt til uttalelse i kredsene, blev det sat under avstemning. 59 stemte for, idet oppositionen avholdt sig fra at stemme. De 59 repræsenterte 914, 000 ton brutto. Det blev fremholdt fra oppositionens side, at det ikke var meningen at foranledige noget mistillidsforslag overfor centralstyret. Sjømandsfondet - utdeling til enker? Under behandling av beretningen om sjømandsfondet optok Gunnar Knudsen spørsmaalet om man ikke kunde aapne adgang til at yde bidrag ogsaa til sjømandsenker, særlig da de, som sitter igjen med barn. Det blev oplyst, at der ifjor var kommet ind 1500 ansøkninger om bidrag og desuten 70 andragender fra enker. Statsraad Lehmkuhl og præsidenten oplyste, at saken hadde været oppe i centralstyret og at man hadde tænkt at imøtekomme ønsket ved at ta midlene fra de penger, som var avsat til sjømandshjem i Buenos Aires, penger, som imidlertid ikke var disponible endnu, da de eksisterte i form av sperrede indskud. Skibshypotekinstituttet. Som man vil huske endte behandlingen av spørsmaalet om disponering av krigsforsikringens restoverskud med vedtagelse av et kompromisforslag, hvorefter der oprettes et skibshypotekinstitut, hvis aktiekapital fordeles paa rederiene efter indbetalt præmie til krigsforsikringen. Sakens forberedelse har været overlatt en komité, bestaaende av skibsrederne Paust, Odfjell, Holta, DahlHansen og Wrangell. Denne ko - (Forts. 2den side). [?]
Ikke engang det!
41 Karl Johansgt. 41 Ikke engang det! Kommunistene - baade Tranmæls og Moskvas - er rasende over, at Akers herredsstyre har besluttet, at folkeskolens lokaler ikke maa bortleies til politiske foreninger eller klubber, - selvfølgelig gjælder dette alle partiers foreninger. Enhver med forstaaelse av skolens gjerning og opgave vil billige dette. «Arbeiderpartienes» ledelser sier, at de i særlig grad trænger lokaler, bl. a. til aftenskoler og kurser. Der maa da spørres: Hvorfor ialverden har de ikke bygget for dette sit behov? Kommunistpartiernes ledelser raser mot Oslo kommune, fordi kommunen nu ser sig nødt til at indskrænke utgiftene til boligbygning, efter at ha bevilget til dette formaal 184, 6 millioner kroner i de siste 14 aar. Kommunen og dens skatydere orker ikke at fortsætte saadan. Der er stillet det spørsmaal til kommunistpartiernes ledelser: Hvorfor bruker I ikke en betraktelig del av de svære summer, som indkommer i partikassene, til byggeforetagender, - saadan som arbeidersammenslutninger f. eks. i Danmark gjør i saa stor maalestok. Det vilde bli en god hjælp ogsaa mot arbeidsløsheten i byggefagene. Hvor omhyggelig kommunistpartiernes ledelser passer paa, at ikke noget av de svære pengemidler, de forvalter, brukes til praktiske foranstaltninger mot arbeidsløsheten, - derom vidner noksom, at de ikke engang har villet avse det fornødne til at bygge sine egne organisationer lokaler i en storkommune som Aker, til de møter, aftenskoler og kurser, som de sier er saa paakrævet. Ikke engang det, altsaa. Isteden vil man tvinge sig ind som leieboere i folkeskolens lokaler. Likeoverfor arbeidsløsheten vil kommunistpartienes million-forvaltende ledelser bare deklamere og agitere med krav til økonomisk overbebyrdede kommuner og skatydere. De svære summer, ledelsene indkasserer fra sine partier, skal utelukkende brukes til at underholde streiker til arbeidsløshetens fremme i et overmaal, som der ikke findes sidestykke til i noget andet land, samt til underhold av partiorganisationens funktionærer, - til reiser, diæter osv., osv. Selv en saa forholdsvis liten og nærliggende ting som at bygge eget forsamlingshus i Aker for partienes medlemmer, hvad der samtidig vilde ha skaffet sysselsættelse for endel arbeidsledige bygningsarbeidere, - selv det er avvist. Ikke engang det. [?]
Spørsmaalet.
[?] Spørsmaalet. Av sogneprest Marcus Gjessing. I. Det kunde se ut som om det ved den forestaaende forbudsavstemning egentlig - og alene - gjælder spørsmaalet: skal vi faa brændevin, eller skal det nektes. For os som er imot forbudet er ialfald spørsmaalet slet ikke det. Og neppe for forbudsfolket heller. Stillingen er vel den, at de, for hvem det er brændevin om at gjøre, er fordelt mellem begge leire. De staar dels paa forbudsvennenes side: de vil for enhver pris ha sit brændevin (sprit), og de har sin personlige fordel av forbudet - dels paa forbudsmotstandernes side: de vil ha sit brændevin paa lovlig vis. Men for os, som i dypt alvor staar forbudet imot, spiller brændevin eller ikke brændevin i sig selv ikke nogensomhelst rolle. Det er helt andre og anderledes store ting det gjælder. Hvad vil forbudsfolket? Et ædruelig folk. Hvad vil vi andre? Et ædruelig folk. Hvad skiller os ad? Ikke maalet, men midlene. Vi vil alle et ædruelig folk, fordi vi vil at vort norske folk skal være et sterkt folk - et sundt folk - et folk med klare legemlige sanser og med ufordunklet aandelig øie - - et arbeidsomt folk - et fredens folk - et aandelig frit folk, som ikke er slaver under lyst og begjær, men som i frihet er ert - - - "